For noen dager siden tok jeg en ganske full buss hjem (ikke i forstanden fyllik-full, bussen var edru). Kaoset og stemningen fikk meg til å tenke på tanker jeg har tenkt mange ganger før.
Å ta buss...sug.
Drømmebussturen for min del er å gå på tidlig ved stasjonen, ikke ha mer enn én ting å drasse på, finne en plass ved vinduet ikke langt fra dørene og få en sidekamerat som enten:
a) Jeg kjenner ganske godt
b) Skal av før meg
c) Ikke stinker
d) Ikke snakker høyt i telefonen, hører på høy musikk med koss headset eller spiser potetgull
e) Ikke breier seg utover slik at h*n tar 1 og 1/2 sete alene
Toppen på kranskekaka er å få gå av etter "alle andre", slik at jeg slipper å slåss med machete kniv for å komme meg ut før dørene smeller igjen.
Det som er litt kjipt er at dette sjeldent er tilfellet.
Min busstur til skolen går som følger..
Jeg har som regel på meg en stor parkas, votter, hansker, skjert, lue, headset, og er klar på stoppet mitt kl.07.25. Ikke det at bussen noen gang har kommet før halv, men jeg liker å være på den idoitsikre siden. Når jeg ser bussen sakke av mot mitt ensomme stopp, krysser jeg fingrene for at bussgudene er fornøyde med mine ofringer og har sørget for at det er et ledig sete igjen til meg.
a) Det er et ledig sete:
Jeg kan skue en ledig plass ved siden av en sovende dame lengre bak i bussen. Problemet nå er å få kommet seg dit uten å feste fast en av de mange reimene eller ledningene i armlenene som jeg må smyge meg forbi. Det hjelper heller ikke på at alle passasjerene er lent litt utover og gjør gangen smalere, og at bussen har begynt å kjøre. Etter å ha stavret meg fram til målet, slengt inn bagen og satt meg, blir neste oppdrag å vri av meg sekken uten å rive av hetta, slå til sidekameraten eller miste alt ned i gangen (noe jeg forsåvidt har gjort, heldigvis tåler pc'n min mye). Går alt dette som noe halvsmurt, regnes det som en fin start på dagen.
b) Alle setene er tatt, jeg må stå alene (som en jævla atraksjon) midt i bussen.
Her følger 20min med "prøv å ikke mist balansen og tryn i svingene"leken.
Over til bussenes herrer.
Det finnes bussjåfører som virkelig er noen merksnodige skruer. Om det er den ensformige jobben eller de bråkete skolebarna som trigger forvandlingen, vet jeg ikke, men det jeg vet er at noen etterhvert innser at de har makt som kan brukes.
 |
| Kanskje det er en form for hevn? |
Det hender også ofte at bussen rett og slett kjører forbi stoppet mitt fordi sjåføren var sikker i sin sak om at noen må ha trykt feil. Det er ikke min feil at stoppet mitt ser slik ut:
Ellers så har vi:
- Nekter å åpne dørene og slippe ombord passasjerer før bussen skal gå
- Nekter å holde dørene åpne for de som sitter bakerst som må slåss for å komme seg fram, fordi de var 'for treige' med å komme seg ut
- Kjører forbi deg fordi du ikke ga nok tegn på at du faktisk ville at bussen skulle stoppe
- Stopper, sier 'nei, det er fullt' og kjører fra deg, slik at du må vente på neste buss som kommer om 1 time
Nei, nå er jeg lei! Jeg har en kamp som skal spilles, en engelskoppgave som skal skrives og en prøve som skal øves til. Det blir forresten oppdatert ukelig framover, ikke "daglig", som ble prøvd på i starten. Håper dere fortsatt leser sytebloggen min, setter så utrolig mye pris på alle som sier at de leser og liker det jeg skriver :) *Less than three*
Stay tuned! Linn Mari
