The one and only....Emilie!
Hello, this is not the captain speaking. Nei, det er hennes assistents kusines hunds hundefrisør som kaller. Det har seg slik at jeg skulle ha hjulpet min venn i nød med daglige oppdateringer om vårt liv i småbyen, men så har dere sikkert lagt merke til at jeg har vært mer eller mindre fraværende. Jeg syntes ganske enkelt at Linn Mari gjorde det så bra at hun skulle få holde på litt til før jeg brøt gullrekka med en av mine middelmådige innlegg.
Men her er jeg altså, klar for å
fortelle dere om min siste uke. Den har dessverre gått med på å
være syk.... skulle gjerne ha gitt dere en skikkelig imponerende,
actionfylt historie et førsteinnlegg verdig, men dere må nok nøye
dere med heller å lese om livet til en middels syk jente, som syntes
det var svært passende å bli syk midt i julestria.
Dag 1
Våknet opp – forkjølet. I følge
overnattingsvenninna mi, snorket jeg hele natta, noe som KUN
skjer når jeg er syk. Sverger!(red: yeah right!) Jeg hadde heldigvis ikke feber, så
jeg kunne være et visst selskap for min stakkars venninne. Og da hun
dro i rundt 14-tida (julebord, know what I'm sayi'n?(red: no, i do not)), tror du jeg
var smart nok til å ta til vett, pakke meg inn i fire lag pledd,
tilføre varm solbærtoddy m. honning intravenøst, og bare slæcke'n
på sofaen og nyte Nytt på Nytt, slik at jeg kanskje kunne øyne et
lite håp om å bli fit for fight neste dag? Haha, nei. Jeg sprang ut
i snøkavet. Hvorfor? Ett ord sammensatt av to: Julegave.
Manglet så godt som alle de planlagte julegavene, og deadlinemonsteret begynte å klore på
døra, så det var nå eller aldri...selv om snørra rant, og jeg
følte meg som en astmatisk, 80-årig kolspasient, svimlende rundt i
den meget oksygenfattige lufta på Mount Everest. Ikke bra.
Men jeg fant gavene, etter å ha virret
tankeløs mellom alle de tre kjøpesentrene våre i drøyt to timer.
Da jeg omsider kom hjem, var det rett borti medisinskapet, pælme på
et par paracet, før det bar rett til kapitulasjon i sofaen.
Klarte å se en film, da – Benjamin
Button. Anbefales! Den var sterk og trist, og jeg felte noen tårer
på diverse steder(red: jasså?). Men det verste var under rulleteksten, da rant
tårene som en flod.
Men det tror jeg dessverre heller var
fordi feberen bullet med tårekanalene mine.
Ta det med ro! Det er fortsatt to deler igjen av Emilies fantastiske juleeventyr, og de postes de neste to dagene (noe som betyr fri for meg, ahahah).
Stay tuned! Linn Mari
Stay tuned! Linn Mari
