Flyttet!

Denne bloggen vil snart bli slettet.
Samme jenta men ny blogg: HER

Vettu hva?

Jeg klarer ikke å komme på noe.

Har store planer om et innlegg dedikert til 50øringen, men siden planer er planer...ja, du skjønner tegninga. Åja, tegning! Startet nettopp på et prosjekt som er ganske stort for min del. Slik ser det ut etter mange timers prøving og feiling:

WIP aka work in progress.. Er meget spent på å se forskjellen fra denne dritten til ferdig produkt.

En annen grunn til at skrivingen ikke sitter så løst er stress. Tentamenshelvete er kanskje ferdig, men muligheten for eksamen henger over meg som en mørk sky av angst. Jeg er nemlig konstruert slik at om det er noe i nær framtid som suger utrolig hardt, så klarer jeg ikke å gjøre det jeg egentlig skal. Blir overrasket over at jeg klarer å kle på meg og karre meg til bussen i disse dager. Er med andre ord kraftig mentalt redusert. Sender en takk til mine nærmeste venner som holder ut med meg når jeg er slik:

Meg når jeg blir tatt bilde av i denne tilstanden. "Smil til kamera? Jeg skal faen kameraet ditt noe, men det er for svarte meg ikke et smil."

For all del, ikke se på meg! La meg leve i skammen min i fred. Menmen, etter litt regning på det har jeg funnet ut at jeg mest sannsynelig ikke kommer opp i noe. Pourquoi? Fordi det "er så typisk" alle andre å komme opp, ergo, det er ikke stor kamp om friplassene. Og siden jeg aldri har kommet opp før, er jo oddsene på min side, right? Oh well, ikke gi meg opp, jeg skal forbedre meg. Kors på halsen osv. Stay tuned! Linn Mari

'Har du sett bloggen min?'

Spørsmål. De er ikke alltid like nødvendige, de forventer ikke alltid svar og de er ikke alltid like gode.

Spørsmål er uungåelig. Evnen til å stille gode spørsmål til riktig tid kan hjelpe deg mye her i livet. Om vi ikke hadde stilt spørmål ved noe, ville vi aldri fått lært noe vi ikke bare snublet over selv. Med spørsmål kan du få vite hvordan personer er, hvilken dato det er, hvor gjenstander befinner seg, hvem du er, hva som skjer om du stikker en gaffel i brødristeren og hvorfor det er slik.

Av alle typer spørsmål, bruker jeg for det meste de retoriske. Hvorfor? Fordi jeg er så jævla smart at jeg vet svaret, men vil bare gni det faktumet inn i trynet ditt. Noen utvalgte klassikere er:
"Er du dum eller?"
"Hva faen gjør du nå?"
"Hvorfor tror du dette skal fungere?"
"Seeer det ut som om jeg er våken?
"Er ikke jeg et geni eller hva?"
Nemlig, for så koselig er jeg.

Noe som har slått meg gang på gang er hvor lei jeg blir av folk som forventer at jeg faktisk skal SVARE. Når noe er så tydelig og selvfølgelig at en mann med sveisebriller over ørene og bomullsdotter i øynene får det med seg, forventer jeg faktisk at du er løsningsorientert nok til å finne det ut selv. Du vet hva de sier: "Man trenger ikke å være Einstein for å legge sammen 3 og 7, dele det på 2, opphøye det i andre, finne cosinusen for deretter å finne tallets logaritme." Nei vent..."Du trenger ikke å være Sherlock for å skjønne at det var hovmesteren som drepte grevinnen." Sånn var det.

Noen klassikere er:
a) Fant du veien?
b) Er du her?
c) Regner det ute?
d) Har du klippet håret?
e) Gleder du deg til ferien?
f) Vil du ha pose?

Jeg forstår godt at det finnes både unntak og forsøk på å være hyggelig , men allikevel er det ofte jeg tenker:
a) Nei, jeg gikk meg vill og befinner meg nå hos naboen din.
b) Nei, jeg er der, og personen du ser nå er min onde tvilling.
c) Nei, jeg bestemte meg bare for å dusje med klærne på.
d) Nei, jeg har skiftet gebiss.
e) Nei, jeg kunne ønske det var skole 24/7/365.
f) Nei, jeg har store planer om å balansere matvarer til 1000kr på hodet mitt.

"Hello, is there anybody in there?"

(10poeng til de som vet hvor/hva/hvem tittelen er fra...uten hjelp fra internettet)

Hvordan har du det i dag? Fint? Strålende!
Hva gjør du på? 'Sitter' på pc'en, sier du? Jajamensan, det var da overraskende. Eller kanskje du skeier helt ut i dag, og bruker iPad'en eller smartphonen i stedet? Hmm, høres interessant ut.

Det viktigste spørsmålet her er: Hva faen driver du egentlig med? Jeg kunne ikke brydd meg mindre om du leder med 1337 poeng i "Wordfeud", eller om hvor langt du kan løpe på "Temple Run", når jeg vet at du ikke en gang kunne løpt 60meteren uten å twitre om det.
Da vi var yngre ble de fleste av oss tvunget av foreldrene våre til å gjøre lekser, dyrke en hobby, legge oss i kristen tid, og til å gå på tur i naturen (du vet, det grønne som ikke er asfaltert (ps: 'naturen' er foreløbig uten wifi)). Nå kommer alt dette i 2. rekke.
"Øve på prøve? Skal bare innom facebook i et par timer først."
"Hmm, oppgave 3,4 og 5 til i morgen...pfft, det rekker jeg glatt rett før timen. Woho, tumblr!"
"Skal bare se ferdig denne episoden, så skal jeg sove!.... Ok da, bare én til."
"Omg, en app der jeg kan slenge unaturlige fargede og formede fugler på grønne griser, jippi!"
"Haha, en katt som lager dubstep samtidig som den danser tango OG har en morsom hatt på seg?!"
Alt dette, og mer til, tar en utrolig stor del av dagen din.

Det blir vanligere og vanligere å være den stolte eier av en smartphone (mobilene uten knapper, er etter sigende ganske smarte). Da kan man gjøre alle disse tingene HELE dagen, HVOR som helst og NÅR som helst. Fuckings.fantastisk.

Jeg har ikke tatt meg råd til å skaffe meg en slik mobil selv, og holy flying pigs, jeg har utrolig lyst på en. Derfor er jeg for tiden ganske utenfor når jeg er ute i det virkelige liv. Alle fikler med mobilen bestanding og holder kontakt med hele verden, bortsett fra de som er i samme rom. Jeg som kun bruker mobiltelefonen min til å ringe, sende sms, høre på radio og spille "SnakeII", blir ofte gående slik:

Helloooo...?

Alle lurer vel på hvordan jeg ser ut akkurat nå, best å poste på face'en!
 "No one's perfect, so just be yourself" (så lenge du ikke sug)
Åmmaigad så filosofisk jeg er.

Helloooo......?

"L-å-v-e-d-ø-r", jess! 80poeng, knuser deg sykt, lol.

Her er et forslag med aktiviteter du kan bedrive mellom internettøktene:
Trene
Få nok søvn
Løse kreftgåten
Jobbe med en hobby
Finne på noe med venner
Gjøre de leksene før de hoper seg opp
Spise en appelsin
Klappe en katt
Drepe en dverg med en flosshatt (er ikke så lett som det ser ut)
.....ALLE MULIGHETNE!

Uansett, har ikke tid til dette, en ny episode av "The Walking Dead" er ute og må sees!
Stay tuned! Linn Mari

Ett skritt fram, to skritt tilbake

I morges (les: kl.13:00) spiste jeg frokost og hørte på nyhetene.
VENT..DET ER MER!

Jeg fikk da med meg noe over middels interessant, nemlig at "Noregs Mållag vil at unger skal få best mulig kjennskap til nynorsk allerede i barnehagen, og har satt i gang en nasjonal kampanje for å lykkes." og at de er bekymret for muligheten av at nynorsk kan bli bannlyst fra norske skoler. For å være helt ærlig...jeg tror ikke en nasjonal kampanje kommer til å hjelpe noe særlig.  Jeg tror faktisk ikke engang en nasjonal kampanje + utdeling av boller og brus vil kunne dra dette i land.
Er det virkelig vits å tvinge nynorsk over på små barn? Er det ikke mer fornuftige kunnskaper vi kan gi dem, f.eks  lesing, skriving, baking, snekring, vasking og lapping av egne klær? Neida, dette er ikke så viktig om de bare kan nynorsk!
Det finnes allerede barn som er forvirret nok som det er med både bokmål på melkekartongen og dialekt fra foreldrene. Kanskje vil påtvungen nynorsk bare føre til imbroglio i de små barns hjerner, og også medvirke til en høyere frekvens av tilfellene med "trege barn".

 "Lille barn, hva heter du?"

"Eg likar brødskive med prim."

 "Nei, jeg spurte deg om hva navnet ditt er." 

"Hmm, eg kunne ynskje namnet mitt var Prim."

"....."

I tillegg vil jeg nevne at det også ønskes minst 1time fysisk aktivitet hver skoledag..tilfeldig? NEPPE!
Planen bak det hele er selvfølgelig å oppdra den nye generasjonen til å bli fullkomne vikinger. Tenk over det. Man trenger ikke teoretiske kunnskaper så lenge man har hender og kan:
-bygge båter og hus
-drepe dyr
-spise uten å miste all maten i skjegget
-drepe andre som ikke er oss
-drikke masse mjød
-snakke nynorsk

For de som fortsatt er skeptiske til den store reformen, her er et eksempel på en situasjon der alt går som smurt;
"Hahah, you don't even know the answer to 2+2! You're just a stupid Norwegian."
"...Eg likar deg ikkje. Lat meg fjerne hovudet ditt med øksa mi."
Problem solved, det er bare å lene seg tilbake og stole på landets ledere.
Stay tuned! Linn Mari

Still alive!

Waoh, så originalt...Bra jobba, Linn!

Hei!
Håper ingen husker at jeg i min tidligere tid lovte daglige oppdateringer, eller at jeg i mitt forrige innlegg lovte ukentlige. Det jeg egentlig mente var månedlige, ja du leste riktig! Skrivesperre er en bitch en plage, så i stedet for å spy ut masser av uinspirerte, dårlige skrevet og kjedelige(re) innlegg, har jeg heller fjernet litt av presset.
Beklagelse: Check!

Guess what?! Denne bloggen her har passert 1000 sidevisninger! Hvem skulle trodd at det var mulig? I startfasen var jeg meget sikker på at jeg aldri kom til å runde 100'ern, men man kan ta så feil. Sender ut en takk(igjen) til alle som leser, kommenterer, kult'er, waoh'er og gir feedback irl (in real life aka livet utenfor internettet), og en stor klem til mamma, som sikkert har hatt det travelt med å gå inn og ut av siden 900 ganger.
Vise min takknemlighet: Check!






Neste innlegg kommer snart! Jeg kan love at neste innlegg kommer før ferien er over,
sååeh..Stay tuned! Linn Mari

Selveste Oda!

Har brukt all tid på håndball og skole i det siste, og det har da gått utover bloggen. Heldigvis for meg, så har Oda alltids et innlegg, eller skamløs reklame, på lur.
Værsågod, scenen er din.

HEY HEY HALLÅ
Linn Mari spurte meg om å gjesteblogge, og da sier jeg selvfølgelig ja! Jeg må jo spre budskapet om det viktigste i livet - nemlig det å bli kjendis, sånn som jeg skal bli. I dette innlegget tenkte jeg å lage en step-by-step guide til å bli kjendis. For siden jeg allerede har blitt lokalkjendis så kan jeg dele mine tips og opplevelser med dere. LA OSS STARTE!

1. Lag deg en twitterbruker, og skriv morsomme ting. Følg kjendiser med mange followers, men likevel ikke så mange at de ikke vil legge merke til tweetsa du skriver til de daglig for å ble retweeta. Twitteren min finner du HER.

2. Tving noen til å lage en fanpage om deg. Deretter får du alle vennene dine til å like den, og du blir kjendis via sosiale medier. Dette funka med meg, og fanpagen min finner du HER

3. Når du ser noen med et kamera rundt halsen, spør om de vil ta bilde av deg. Du kan også spør om de vil ha autografen din.

4. Oppsøk den lokale avisa, og spør om å bli intervjuet. Dette skjedde forsåvidt med meg, bortsett fra at de spurte meg om jeg ville bli intervjuet. (De sa det var tilfeldig, men jeg er overbevist om punktene ovenfor gjorde at akkurat jeg ble spurt.) Jeg legger IKKE ut bilde av intervjuet fordi jeg forestiller meg at jeg er en som ikke tar så mye credz, så jeg legger heller ut bilde av denne fine løva istedet.

5. Bli med på en demonstrasjon, og hopp foran alle kamera og videokameraer du ser. Dette gjør at du kanskje kommer på lokalnyhetene på tv, MEN kanskje også på LANDSDEKKENDE tv! Dette burde du også gjøre på 17. mai.

6. Meld deg inn i en organisasjon som du vet ofte er i kontakt med den lokale avisa. Dette gir to goder; den ene er at det ser bra ut på en eventuell CV at du har vært med i en frivillig organisasjon OG du kommer i avisa. Anbefales.

7. Om noen spør etter konferansierer eller lignende, pass på at du melder deg frivillig med en gang. Om dette er på et arrangement som flere vil se på, er det garantert navnet ditt kommer i avisa.


 Nå har dere fått alle mine tips, disse er viktige å ha med seg i livet, og disse har gjort meg til den kjendisen jeg er i dag. Jeg ønsker alle lykke til og håper dere blir kjendis i nærmeste framtid!

'

Red: Joda, bare følg disse enkle trinnene så kan også DU bli like sjarmerende som dette!

ROCK ON LIKSOM!

- Oda

En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med et moderat ok humør

Dagens innlegg er sponset av:

For noen dager siden tok jeg en ganske full buss hjem (ikke i forstanden fyllik-full, bussen var edru). Kaoset og stemningen fikk meg til å tenke på tanker jeg har tenkt mange ganger før.
Å ta buss...sug.

Drømmebussturen for min del er å gå på tidlig ved stasjonen, ikke ha mer enn én ting å drasse på, finne en plass ved vinduet ikke langt fra dørene og få en sidekamerat som enten:
a) Jeg kjenner ganske godt
b) Skal av før meg
c) Ikke stinker
d) Ikke snakker høyt i telefonen, hører på høy musikk med koss headset eller spiser potetgull
e) Ikke breier seg utover slik at h*n tar 1 og 1/2 sete alene
Toppen på kranskekaka er å få gå av etter "alle andre", slik at jeg slipper å slåss med machete kniv for å komme meg ut før dørene smeller igjen.
Det som er litt kjipt er at dette sjeldent er tilfellet.

Min busstur til skolen går som følger..
Jeg har som regel på meg en stor parkas, votter, hansker, skjert, lue, headset, og er klar på stoppet mitt kl.07.25. Ikke det at bussen noen gang har kommet før halv, men jeg liker å være på den idoitsikre siden. Når jeg ser bussen sakke av mot mitt ensomme stopp, krysser jeg fingrene for at bussgudene er fornøyde med mine ofringer og har sørget for at det er et ledig sete igjen til meg.
a) Det er et ledig sete:
Jeg kan skue en ledig plass ved siden av en sovende dame lengre bak i bussen. Problemet nå er å få kommet seg dit uten å feste fast en av de mange reimene eller ledningene i armlenene som jeg må smyge meg forbi. Det hjelper heller ikke på at alle passasjerene er lent litt utover og gjør gangen smalere, og at bussen har begynt å kjøre. Etter å ha stavret meg fram til målet, slengt inn bagen og satt meg, blir neste oppdrag å vri av meg sekken uten å rive av hetta, slå til sidekameraten eller miste alt ned i gangen (noe jeg forsåvidt har gjort, heldigvis tåler pc'n min mye). Går alt dette som noe halvsmurt, regnes det som en fin start på dagen.
b) Alle setene er tatt, jeg må stå alene (som en jævla atraksjon) midt i bussen.
Her følger 20min med "prøv å ikke mist balansen og tryn i svingene"leken.

Over til bussenes herrer.
Det finnes bussjåfører som virkelig er noen merksnodige skruer. Om det er den ensformige jobben eller de bråkete skolebarna som trigger forvandlingen, vet jeg ikke, men det jeg vet er at noen etterhvert innser at de har makt som kan brukes.

Kanskje det er en form for hevn?

Har opplevd ved flere anledninger at bussen har kjørt rett forbi meg fordi jeg var 2,73m fra stoppet. Det er tydeligvis min feil at bussen er for tidlig ute og at jeg ikke er en god nok sprinter.
Det hender også ofte at bussen rett og slett kjører forbi stoppet mitt fordi sjåføren var sikker i sin sak om at noen må ha trykt feil. Det er ikke min feil at stoppet mitt ser slik ut:

Ellers så har vi:
- Nekter å åpne dørene og slippe ombord passasjerer før bussen skal gå
- Nekter å holde dørene åpne for de som sitter bakerst som må slåss for å komme seg fram, fordi de var 'for treige' med å komme seg ut
- Kjører forbi deg fordi du ikke ga nok tegn på at du faktisk ville at bussen skulle stoppe
- Stopper, sier 'nei, det er fullt' og kjører fra deg, slik at du må vente på neste buss som kommer om 1 time

Nei, nå er jeg lei! Jeg har en kamp som skal spilles, en engelskoppgave som skal skrives og en prøve som skal øves til. Det blir forresten oppdatert ukelig framover, ikke "daglig", som ble prøvd på i starten. Håper dere fortsatt leser sytebloggen min, setter så utrolig mye pris på alle som sier at de leser og liker det jeg skriver :)   *Less than three*
Stay tuned! Linn Mari