Siste del, puh

Kvelden før kvelden~ De siste juleforberedningene er gjort unna, eller burde vært gjort unna, og livet er sånn passe digg.
Da folkz, her er siste del av Emilies bidrag.

Dag 3

Glemte forresten å fortelle dere at jeg har blitt forflyttet fra mitt ene hjem til mitt andre, så nå har jeg jobbet lenge og vel med å infisere min brors rom, mens han må ta til takke med å flytte inn på mitt. Men uansett, sykdommen har tatt seg opp, og etter å nærmest ha hostet ut både innmat og galle slo det oss at jeg kanskje har blitt offer for en ulumskhet dere allerede skal være ganske godt informert om, nemlig Mykoplasma (red: U SERIOUS?). Mamma ville sende meg til legen straks, slik at jeg kunne starte den eventuelle behandlingen så fort som mulig, men da dukket det opp noen flotte bilder som er inngravert nokså solid på netthinna med svijern, sprittusj og andre evigvarende elementer. Nemlig bildene fra da Linn Mari beskrev situasjonen da hun tok turen til legen angående sin plagsomme mykoplasma:

Sitat: «Etter et stikk i fingeren fikk jeg beskjed om at det måtte også tas en neseprøve,(...)Hei..HEI!? UÆÆÆÆÆH, JEG HAR EN 10CMLANG PINNE OPP NESA FOR FØKK! THE PAIN!" (...)»

før hun avsluttet med noe om en punktert slimhinne og snik-lobotomisering. *hutre*, ikke fristende... men må man, så må man, har jeg hørt av noen dimlinger (red: ærlig talt..mann deg opp, kvinnemenneske!)

På begynnelsen av dagen var jeg litt murrete, i og med at det skulle være siste skoledag før jul. Klassen min skulle kose seg med pepperkaker og konsert, noe jeg altså var, og er, en smule for ustabil til å kunne joine. Og ikke fikk jeg levert ut venninnejulegavene som jeg ofret helsa for å anskaffe heller. Heldigvis ble ting litt lysere senere på dagen. Jeg klarte å spise min første brødskive (Wohoo), og min snille far og min nesten like snille søster kjøpte Dots og Smoothie til meg som skulle hjelpe meg i gjennom en dag til (red: ja, hvem trenger antibiotika når man har fòr?).

Jaujau, nå har dere kanskje fått et lite(?) innblikk i min sykehverdag? Eller kanskje ikke, men dere har i alle fall fått noe å skumme gjennom etter at alle juleheftene er lest gjennom et par-tre ganger og muligens begynt å blitt litt kjedelige. Så får dere ha en ellers vanvittig flott og god jul, mens jeg får gå og desinfisere PC'n min. Eller brenne den..

Auf Wiedersehen, Emilie.


Ferdig! Forvent vanlige, kjipe innlegg fra og med morgendagen.
Kan ikke få stresset nok at om noen har et genialt forslag til tema, kunne tenke seg å komme med et gjesteinnlegg selv (som dere ser, lista ligger ikke så høyt;;;;), eller bare sende noe meningsløst, send en mail til linnmari@fladset.com. God jul, elsk din neste, og sitt beint ved bordet.
Stay tuned! Linn Mari

Del 2

Her er endelig oppfølgeren til "Buhu, jeg er så syk at jeg må skrive over en A4-side om det", yaaaay! Siste del postes i morgen. BAM.

Dag 2

Nei nå skal dere få høre om min fantastiske dag to!
Den går slik: Lå på en madrass i 9 timer i strekk. Nei forresten, jeg kom meg opp én gang, etter å ha bygd meg opp med en dose av min gamle venn Paracet(ære være hans navn).
Jeg skulle nemlig få se enda en film! Rene maratonet det her. Nå stod en av min mors gamle favorittfilmer for tur, og den lyder navnet Flaskeposten. Tok først en rask titt på min mors drømmende ansikt, og deretter coveret, så skjønte jeg at det dreiet seg om enda en klissete romantisk komedie. Skulle gjerne sagt *blæh*, eller *æsj*, eller kjent gynsingene langt nedover ryggraden, men sannheten er faktisk at jeg.... vel..... kanskje på en måte... liker romantiske komedier... (red: oh no, you didn't!?)
Kom igjen, de er jo kjempesøte!

Men det viste seg at dette ikke var en film som satset på å gå etter mønstrene til en vanlig romantisk komedie, selv om det stod som sjanger bakpå. Hadde det vært opp til meg hadde det stått med stor, dramatisk font på sjangerbeskrivelsen: Grinefilm.

For vi grein! Gjennom hele siste halvdel av filmen satt min mor og jeg og stortutet. Og dette gjorde et ganske sterkt inntrykk på meg, fordi jeg er en person som, tro det eller ei, IKKE pleier å grine over filmer(red: uhuh, right). Vet det ikke virker sånn etter å ha lest mine siste to innlegg, men det er faktisk sant. Titanic for eksempel; skjønner ikke hva som er så trist med den? Greit, Leo dør, men det gjør jo flere kjekkaser i enda flere filmer. Jeg sier bare: Til dere som felte tårer under Titanic, ikke se Flaskeposten. Dere vil gå inn i en dyp depresjon. Neida, forskjellige situasjoner trigger vel forskjellige reaksjoner og forskjellig følelser hos forskjellige mennesker (red: takk for den, dr.Phil).

Men om du ikke skjønte et kvidder av den siste setningen min der (noe jeg nemlig ikke gjorde), så gjør det ingenting. Poenget mitt er lettoppfattelig: Se Flaskeposten! Du vil ikke angre.
Emilie

Ok, Emilie. Regner med at du tar denne med neste gang du kommer over. Btw, har du tenkt å gjøre faste innslag med "filmandmeldelser"? Stay tuned! Linn Mari