Her er endelig oppfølgeren til "Buhu, jeg er så syk at jeg må skrive over en A4-side om det", yaaaay! Siste del postes i morgen. BAM.
Dag 2
Dag 2
Nei nå skal dere få høre om min
fantastiske dag to!
Den går slik: Lå på en madrass i 9 timer i strekk. Nei forresten, jeg kom meg opp én gang, etter å ha bygd meg opp med en dose av min gamle venn Paracet(ære være hans navn).
Jeg skulle nemlig få se enda en film! Rene maratonet det her. Nå stod en av min mors gamle favorittfilmer for tur, og den lyder navnet Flaskeposten. Tok først en rask titt på min mors drømmende ansikt, og deretter coveret, så skjønte jeg at det dreiet seg om enda en klissete romantisk komedie. Skulle gjerne sagt *blæh*, eller *æsj*, eller kjent gynsingene langt nedover ryggraden, men sannheten er faktisk at jeg.... vel..... kanskje på en måte... liker romantiske komedier... (red: oh no, you didn't!?)
Kom igjen, de er jo kjempesøte!
Den går slik: Lå på en madrass i 9 timer i strekk. Nei forresten, jeg kom meg opp én gang, etter å ha bygd meg opp med en dose av min gamle venn Paracet(ære være hans navn).
Jeg skulle nemlig få se enda en film! Rene maratonet det her. Nå stod en av min mors gamle favorittfilmer for tur, og den lyder navnet Flaskeposten. Tok først en rask titt på min mors drømmende ansikt, og deretter coveret, så skjønte jeg at det dreiet seg om enda en klissete romantisk komedie. Skulle gjerne sagt *blæh*, eller *æsj*, eller kjent gynsingene langt nedover ryggraden, men sannheten er faktisk at jeg.... vel..... kanskje på en måte... liker romantiske komedier... (red: oh no, you didn't!?)
Kom igjen, de er jo kjempesøte!
Men
det viste seg at dette ikke var en film som satset på å gå etter
mønstrene til en vanlig romantisk komedie, selv om det stod som
sjanger bakpå. Hadde det vært opp til meg hadde det stått med
stor, dramatisk font på sjangerbeskrivelsen: Grinefilm.
For vi grein! Gjennom hele siste halvdel av filmen satt min mor og jeg og stortutet. Og dette gjorde et ganske sterkt inntrykk på meg,
fordi jeg er en person som, tro det eller ei, IKKE pleier å grine
over filmer(red: uhuh, right). Vet det ikke virker sånn etter å ha lest mine siste to
innlegg, men det er faktisk sant. Titanic for eksempel; skjønner
ikke hva som er så trist med den? Greit, Leo dør, men det gjør jo
flere kjekkaser i enda flere filmer. Jeg sier bare: Til dere som
felte tårer under Titanic, ikke se Flaskeposten. Dere vil gå inn i
en dyp depresjon. Neida, forskjellige situasjoner trigger vel
forskjellige reaksjoner og forskjellig følelser hos forskjellige
mennesker (red: takk for den, dr.Phil).
Men om du ikke skjønte et kvidder av den siste setningen min der
(noe jeg nemlig ikke gjorde), så gjør det ingenting. Poenget mitt
er lettoppfattelig: Se Flaskeposten! Du vil ikke angre.
Emilie
Emilie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar